"Damå" har fått seg blogg!

Jammen har ikke Maria Kristine "Pus" Arnesen fått seg blogg!!
(Det med "pus" er en intern greie :P)

Joda, det har hun, enda hun for bare noen få måneder siden stedfestet at blogg var deffinitivt ikke hennes greie.

Men nå er den altså her, og åpen for allmenheten.

Den kan sjekkes ut her --> www.mariakristine.blogspot.com
og legges også ut blant de andre linkene ned til høyre (når du scroller nedover)

Massive Update!

Javell kjære leser og venn!

Som du ser skjedde det plutselig en (ikke så altfor liten) oppdatering på denne bloggen. Kanskje har du snust innom fra tid til annen til stadig skuffelse over hvor lite som skjer her inne. Og jeg kan si meg 100 % enig i at det er så altfor lite som faktisk skjer. Men det betyr ikke at det skjer lite rundt meg. Det er kanskje nettopp det som er det store problemet. Det skjer såpass mye at jeg faktisk ikke har tid til oppdateringer. Og skulle jeg kanskje ha det, så er desverre bloggen min ganske lite prioritert når jeg endelig får et pusterom.

Hvorfor er jeg så opptatt?
Jo, jeg reiser, jobber med et svært teaterstykke, redigerer kenyafilm, deltar i undervisning på skolen, moduler, fungerer sosialt og sover (nokså lite av det sistnevnte grunnet de andre faktorene).

Så, mine venner. Jeg har lenge ventet på å komme med disse oppdateringene, men fant ikke tid før nå i ferien for å slippe dem løs. Håper iallefall at det kan glede leseren i en liten stund fremover. Sant å si, så har jeg mye å gjøre i ferien også, så jeg håper for min egen del at jeg får tid til å slappe av også ;)

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!

Afrika? Igjen?!

Det er ikke lenge siden jeg kom tilbake fra Afrika for andre gang. Enda mindre er det siden jeg kom tilbake fra afrika for tredje gang. Ja, jeg var nemlig en "svipptur" innom Eritrea for en uke siden. Fredag 16. mars tok jeg toget inn til gardermoen, hvor jeg forøvrig tilbringte natten, for så å reise til Asmara i Eritrea lørdag den 17.

Grunnen til at jeg reiste var for å bygge videre på det prosjektet vi jobbet med sist jeg var i Eritrea. For de som ikke vet at jeg var der sist, eller ikke husker hvorfor så kan jeg opplyse om at jeg reiste med st Svithun vgs. i fjor etter å ha vært en av de heldige som var blitt plukket ut til å få være med. Der nede startet vi et filmprosjekt som bygget på det kulturprosjektet skolene i begge landene sammarbeidet om, nemlig "eventyr".

Vi lagde en film der nede i fjor, som vi i år skulle ned å fortelle litt om, da det hadde seg slik at vi skulle delta på en bokmesse. Både jeg, og Øyvind, en kamerat av meg som også var med forrige gang, fikk tilbudet om å reise. Vi fikk dekket hele reisen og også halvparten av kost og losji.
Turen var helt klart annerledes enn forrige gang. Den gangen var vi mye merr oppi det lokale og opplevde eritrea på innsiden. Denne gang reiste vi som "foredragsholdere" og så landet mer slik turister gjerne ser det.

Likevel var det en fin tur, og mange fine opplevelser denne gangen også. Men det var godt at det ikke var lengre enn en uke. Jeg hadde allerede begynt å savne folk hjemme på Fredtun da toget stanset i Larvik, søndag 25. mars.

Hva tenker du om Fredtun til neste år?

For noen uker tilbake ble jeg valgt ut til å være med på en såkallt "PR-tur" for Fredtun folkehøyskole, altså den folkehøyskolen jeg nå går på, for de som ikke har fått med seg det.

Jeg takket ja, og la ut på tur sammen med ei jente med navn Trine fra solidaritetsklassen, og solidaritetslærer Jostein.

"Turneen" bestod i å besøke diverse sørlandsskoler. Først dro vi til lillesand og holdt "stand" på en vgs. der. Så tok vi turen videre til KVS Lyngdal (Kristne Videregående Skole), hvor vi også overnattet. I Lyngdal fant vi det også like greit å bare kjøpe et par bøker hver, etter å ha blitt revet med på mammutsalget i den lokale boksjappa. Jeg benyttet også anledningen til å sjekke ut Lyngdal kino sammen med Jostein, under forestillingen "Blood Diamond". (Som forøvrig er en veldig bra og sterk film som kan anbefales!)

Dagen etter satte vi kursen mot mandal vgs og til slutt drottningborg vgs som også er en kristen internatskole på likhet med KVS Lyngdal.

Det var blandet interesse for standen og skolen. Noen var veldig interesserte og ville vite mer, mens andre allerede hadde bestemt seg for hva de ville. Uansett så følte vi iallefall at vi som stod der hadde gjort en god jobb da vi senere på kvelden rullet inn i Larvik igjen. Hvor jeg også ble sluppet raskt ut av bilen da jeg måtte skynde meg for å nå en teater forestilling i Sandefjord som klassen skulle på!

Kjære Jens Stoltenberg

Ja, det begynner igrunn å bli ganske lenge siden, men jeg hadde en plan om å få lagt det ut på bloggen likevel. I, ehem, vinterferien, så satte jeg meg nemlig ned og skrev et brev til Jens Stoltenberg. Det har seg nemlig slik at jeg har brygget på en solidarisk ide etter min andre afrikatur, altså kenyaturen med Fredtun.

Ideen eller konseptet har sin bakgrunn i at jeg irriterer meg over all den støtten som plutselig dukket opp etter en viss tsunami ulykke rundt juletider for noen år siden, og som like plutselig forsvant. Hvem gadd vel å bruke tid og penger på de stakkars pakistanerne som slet i jordskjelvet kun en uke etterpå?

Så... min ide var da altså å legge til rette for at det norske folk kan bidra med pengestøtte, ÅRLIG! For å gjøre en lang utbredelse litt kortere, så er altså mitt forslag at det skal bli pålagt for det norske folk (iallefall de som faktisk har mulighet) å betale 100 kr i måneden - 1200 i året - til en "hjelpekasse".

La oss si at 2 millioner nordmenn har mulighet til å betale, og dermed også blir pålagt. Så snakker vi en årskasse på 24 milliarder norske kroner!

Deler vi dette inn i "hjelpebolker" på 500.000 kroner hver, kan vi donere bort 4800 slike bolker!! Tenk på det. Tenk hvor mye en slik hjelpebolk kan hjelpe et seriøst prosjekt i afrika. Og at du da fortsatt kan støtte 4799 andre prosjekter!

Mange tenker at dette er helt naivt og umulig. Men tenk da også på at det norske folk allerede er pålagt å betale 2100 i året.... i NRK lissens!

(Hva er viktigst?)