torsdag, februar 23, 2006

Reisebrev: Innflytting

En ting er sikkert. Her nede i Eritrea er det ikke lett aa faa tilgang til internett, og naar man foerst er saa heldig at man finner en plass, slik som naa, saa har den en fantastisk lav hastighet og detter ofte ut. Det begrenser derfor mulighetene mine til aa rapportere herfra, men jeg faar proeve aa fortelle litt naar jeg har mulighet.

Paa soendag 19 februar forlot vi Asmara med buss, og satte kursen mot Massawa. Avstande mellom byene er cirka 110 km, saa med daarlige veier, opp og ned fjell og litt skranglete buss, tok det oss omtrent 5 timer. Men vi hadde det veldig kjekt ombord i bussen og sjaafoeren var hyggelig, saa det var en hyggelig reise.
Da vi endelig kom til Massawa var stemningen spent. Det var nemlig i denne byen vi skulle bo hos de private familiene. Hva som ventet oss visste ingen. All planlegging og utplukking av familier stod rektor av Sehmar skole bak. (Altsaa rektor paa den skolen vi samarbeider med.)

Da vi kom til hotellet satte vi derfor bare fra oss bagasjen og ventet paa mer informasjon. Laererene derimot skulle jo sove her, saa de inkvarterte seg noksaa fort paa hotellet. Saa kom rektor, en datalaerer og Mohammed (leder for "fair", prosjektet som har stoettet skolen med datamaskiner og lignende). Ifoelge dem saa var det enda ikke helt avklart med elevene og slikt, saa vi fikk sove en natt paa Dahlak hotel foerst. Noksaa greit forsaavidt, for vi hadde reist langt, og var kommet til en ny og ukjent by, saa en natt paa hoptellet gjorde godt. Avtalen ble at vi skulle treffe elevene paa skolen rundt klokken 4 neste dag. Saa dagen etter tok vi foerst en tur ut til "Green Island", en liten slags oey, som laa ti minutters baat tur fra hotellet. Her badet vi og slapte av. Herlig. Deretter var det tilbake til hotellet, spise og saa moette vi de vi skulle bo hos.

Foer vi traff dem hadde vi et haap om aa faa sove 2 og 2 i samme familier, men det skulle vise seg at vi fikk hver vaar familie.
Fyren jeg har kommet til heter Orion, etter guden og stjernebildet. Han viste seg aa vaere den mest velstaaende av de vi bor hos. Faren hans er en krigshelt fra krigen mot Ethiopia, og til og med staten aerer ham for insatsen. Bildet av faren har derfor blitt et slags "idol/symbol" som ogsaa er avbildet paa 5 nakfa sedlene.
Orions far doede i krigen, og moren er sykepleier. Hun har jeg aldri moett, for ettersom jeg har forstaatt det saa bor hun ikke hjemme. Saa Orion bor alene i huset sammen med bestemoren sin. Orion er den eneste hun har igjen etter at hennes 3 soenner doede i krigen, og bare en av dem fikk en soenn.

Huset jeg bor i er et slags murhus. Hva kan jeg si. Som sagt er han en av de mer velstaaende, eller... ja... alt er relativt. Han har iallefall eget rom, en kassettspiller, kjoekken, stue og tydeligvis litt lommepenger. Oekonomisk sett har han det noksaa greit ser det ut som. Ikke alle er like heldige med husene. Noen bor i et typisk, "ved og blikk hus" som kanskje ser ganske stygge ut fra utsiden. Innenfra er de derimot ganske romslige og koselige paa sin maate.

Oeyvind bor hos Dawit
Nora bor hos Feven
Sanne bor hos Natsnet

Alle elevene vi har med aa gjoere (de vi bor hos + de som er med i filmen vi filmer) er ganske hyggelige. Vi har det morsomt sammen og kommer ganske godt overens.
Vi skal flytte ut fra familiene i morgen fredag. Turen tilbake til Asmara blir paa tirsdag. (Hjemreise Onsdag natt)

Massawa er i motsetning til Asmara en veldig varm by. I Asmara var det omkring 24/25 grader om dagen og 15/16 om kvelden.
Her i Massawa er det nok over 30 om dagen og godt over 20 om kvelden. Mange av de som bor her som jeg har moett sier at det er kaldt!!!
For oss er dette tropisk og nesten for varmt. For dem er det "vinter". Om sommeren her i Massawa har det blitt maalt opp til 47 grader.

Noe av det som er spesielt med aa vaere her i Eritrea generelt, kanskje spesielt i Massawa, er at alle vil hilse paa oss "utenfra". Enten vi vet hvem de er eller ikke kommer de bort til oss og sier "hello", "where are you from?", "how are you?", "How do you find Massawa?" Saerlig da ungene. Vi traff paa en liten fining her foerste kvelden som syntes det var saa morsomt aa springe etter oss aa rope "hello hello". Til slutt begynte han aa rdanse og riste paa rompa med en svaert glis og latter.

Ser at det begynner aa bli en ganske lang tekst, men det er mye som skjer hver dag, og naar man skal oppsummere 4 dager saa blir det litt.
Formen hos de fleste er god. Nora har hatt litt mageproblemer, men er naa i fin form. Jeg har heldigvis magen i behold, og har iallefall ikke enda hatt noen problemer her nede. Koser meg hver dag, og oppdager til en hver tid hvor forskjellig kultur og stat kan vaere fra oss oppe i nord til here nede i Eritrea!

fredag, februar 17, 2006

Reisebrev: Den eventyrlige reisen

Onsdag, 15 februar 2006, grytidlig om morgenen før fuglene fiser, står jeg opp og drar ut til Sola lufthavn. Flyet vårt skal gå 06.50, som betyr at jeg må stille opp 05.45. Alle er kommet på plass, alle har husket pass og all bagasje, og ting ser riktig greit ut, helt til…
…vi skal sjekke inn. Da skjer det som selvfølgelig måtte skje, det er kluss med billetten.
Den er nemlig ugyldig. For å ikke ta alt for lang tid med å forklare hele prosedyren som fulgte, tar jeg kortversjonen. Billettene vi hadde fått av reiseselskapet Concorde, kunne ikke brukes. Masse telefoner fram og tilbake. Han som hadde solgt oss billettene mente selvfølgelig at det var vår feil at billettene var ugyldige, ingen forstod hvordan det kunne være tilfelle.

Ruten vi opprinnelig skulle følge var slik:
Stavanger – Frankfurt
Frankfurt – Jeddah
Jeddah – Asmara

Flyet vi skulle ta til Frankfurt kom vi oss ikke med. Det hele endte i at vi ble nødt til å kjøpe helt nye billetter, til HELE turen. Og siden det ikke er så veldig billig å betale for 7 stk billetter til en rute som strekker seg fra Stavanger til Asmara, måtte det bare skrives regning til skolen. Men, som om ikke det var nok, måtte vi ha en garantist, som kunne garantere at skolen ville betale. Så derfor ble Arne Askevoll tilkalt. Han stod opp, hev seg i dusjen og kom til unnsetning.

Da vi endelig hadde fått fikset nye billetter ble ruten vår som følger:
Stavanger – Oslo
Oslo – Frankfurt
Frankfurt – Jeddah
Jeddah – Asmara

Ok, så var vi på vei til Oslo, ting gikk greit. Fra Oslo hadde vi dårlig tid, vi hev oss raskt inn i neste fly, og var på vei til Frankfurt, trodde vi. Men så viser det seg at i Oslo er det kaldt. Og minusgrader fører med seg en obligatorisk ”defrosting”. Her var det selvfølgelig kø. Så vi ble stående en time ekstra på Gardermoen og vente på denne defrostingen før vi fikk ta av. Og som om ikke det var nok, var vi nå kommet midt oppi andre sine landings ”slots” i Frankfurt. Det medførte jo da i, at vi ble nødt til å sirkulerer over Franfurt en halvtimes tid før vi fikk lande. Og, ja, du har nok tenkt tanken? Rekker vi da flyet videre fra Frankfurt? Svaret er NEI! Det har selvfølgelig da nettopp gått over til ”closed gate” idet vi kommer inn i bygget.

Dette var akkurat det vi trengte, etter allerede så mye kluss og problemer. Men stemningen var god, og moralen ble holdt oppe tross elendighetene. Det neste vi måtte gjøre var å få kontakt med Lufthansa, som opprinnelig skulle fly oss til Jeddah. Etter en grundig sjekking av rutene viser det seg at Lufthansa ikke sender fly videre til Jeddah – Asmara før om 3 dager! Jess! Men han hadde et alternativ, og det var at vi fløy med Yemenia til Yemen og videre derfra til Asmara. Men denne ruten gikk ikke før torsdag, så vi ble nødt til å overnatte i Frankfurt. Fett nok det igrunn. Jeg har aldri vært i Tyskland, så det kunne jo bli litt spennende. Klokken var bare 16.00 så vi hadde jo en del igjen av dagen. Så fikk vi hotellovernatting med middag og frokost, samt lunsj på flyplassen spandert av Lufthansa. Stemningen var bevart i gruppen.

Dagen etter vi egentlig skulle ha vært i Asmara våkner vi derfor opp på et hotell i Frankfurt, Tyskland. Det hele var sært. Her skulle vi liksom til Afrika med 30 grader og sol, men når vi står opp befinner oss i Tyskland?

Tilbake til flyplassen igjen. Sjekke inn hos Yemenia. Folk var begynt å bli litt nervøse. Her kom vi, hvite nordmenn med røde norske pass, ned i Yemen i asia, hvor det for tiden ikke er særlig populært å vifte med norske flagg. Men for å ikke utbrodere hele denne reisen for mye, så gikk det ganske greit. Flyturen tok 6 timer, og vi landet alle trygt i Yemen. Vi var vel kanskje mer nervøse for at vi skulle komme oss hele ut fra Yemen igjen. Men det gikk også ganske smertefritt. Selv om det føltes ganske rart å gå forbi alle de stirrende fargede som aldri hadde sett hvite folk før.

Klokken halv 10 landet vi i Asmara. Her nede tilsvarer det halv 12, da det er en tidsforskjell på 2 timer. Vi ble fraktet til hotellet, og etter en så lang og krevende tur var alle godt fornøyd med å få legge seg.

Hotellet vi bor på her i Asmara, Lion Hotell, har en nokså god standard. Vi har i alle fall myke senger, vannklosset og internett tilgang. Alle er veldig fornøyde. I dag var vi en tur i byen og var innom den norske ambasaden for litt info om kultur og regler her nede. Temperaturen ligger på rundt 24/25 grader, og vi nyter det! Kaldt der hjemme eller?




Eritreaturen - Prolog

For de som kanskje ikke har fått med seg at jeg skulle på Eritrea tur, eller ikke helt vet hva vi skal her nede, tenkte jeg at jeg skulle informere litt i en prolog.

En gang i september søkte jeg om å få være med skolens utflukt til Eritrea. Skolen har nemlig et samarbeids prosjekt med en skole der nede og bidrar med ordbøker, datamaskiner, osv.
Det skal på en måte bli en ”tradisjon” at et utvalg elever og lærere reiser ned og besøker vennskapsskolen en gang i året. I fjor reiste det en gruppe dit, i år er jeg en del av gruppen.

Eritrea ligger i Afrika. Nokså langt nordøst, sør for Sudan. Vi skal besøke Asmara, hovedstaden, hvor flyet vårt lander og går fra, i noen dager. Så skal vi inn til Massawa, som ligger ved kysten, hvor denne vennskapsskolen ligger. Turen varer fra 15 feb – 2 mar.