Opp i bakken

I helgen kom jeg meg da endelig opp i bakken for å stå på ski. Første gangen denne sesongen. Noen synes det er sent, jeg synes heller at dette egentlig var første og beste anledning med tanke på lite snø og at jeg var i Eritrea.

Anledningen var nemlig PULS tur til Røldal. En schtapfull buss på vei, helt til døra plutselig ikke vill opp rett før vi skulle på fergen i Mortavika. En idiotisk kvinne av en kontrollør-wannabe, ropte på høytaleren: "Bussen så står i bane ein, kan den begynna å kjøra om bord?". Jepp. Vi har bare stått her og frøset utenfor en buss som ikke får opp døren i snart 45 minutter, så såklart kan vi begynne å kjøre om bord!!
Men, av grunner jeg ikke vet, fikk vi plutselig opp døra, og kom oss med, skal vi si etter 4-5 ferger etter ankomst på mortavika. Men vi hadde godt humør og kom oss til slutt fram til Røldal, en smule sent på natten.

Turen ellers gikk fint. Snøforholdene var vi skeptiske på. Vi hadde hørt rykter om knallharde løyper og lite snø. Tja. Enkelte løyper var harde, men vi fant også de som var ganske så greie å kjøre i. Lørdagen var været delvis overskyet men vi skimntet en del blå himmel og sola tittet fram innimellom. Desverre ble det så innamri jordmørkt siste timen at da ble det varmestue på de fleste. Men det gjorde vel ingeting med så hyggelige medreisende. Søndagen bydde på et utrolig flott vær. Knapt en sky og se, steikende sol og + grader. Søndagen var også mesteparten av de harde løypene opptinte, slik at det gikk an å renne i litt "slush forhold". Bedre det enn skare sier iallefall jeg. Synd det bare ble 2 timers renning på oss på Søndagen, da vi var i bakken klokken halv 2 og skulle reise halv 4. Men det er da bedre en ingenting?

Alt i alt var det en glimrende helg. Kjekke folk på kjekk tur. Takk for denne gang til alle de som var med og tilfeldigvis leste bloggen min ;)

Eritreaturen - Epilog

I går, 2 Mars, klokken 14.00 norsk tid, landet jeg trygt på Sola lufthavn igjen. Det ble nok en lang reise. Først måtte vi mellomlande i Jeddah, i Saudiarabia. Denne gangen slapp vi iallefall å gå ut av flyet. Så bar det videre til Frankfurt, deretter til København, og så til Stavanger. Det tok rett og slett hele natta. Men nå er jeg da endelig hjemme igjen, etter en veldig opplevelsesrik tur.

Når jeg nå sitter hjemme og ser tilbake på det jeg har vært med på så føler jeg meg ganske heldig. Jeg har blitt kjent med en helt ny kultur. En svært gjestfri og immøtekommende kultur, som vi nordmenn og europeere generelt kan se langt etter, og har mye å lære av. Jeg har fått meg venner i afrika. Mange av de elevene vi hadde med å gjøre der nede, fikk vi et nokså nært forhold til, og vil fortsette å holde kontakten via mail. Som jeg har sagt tidligere er internett forbindelsen elendig der nede, men det er i det minste internett, så noen mailer innimellom går an.

Av de to byene vi var i; Asmara og Massawa, var Massawa den klare favoritten. Hvorfor? Jo, fordi det var i Massawa ting skjedde. Man skulle tro at Asmara, hovedstaden, med de fleste butikkene og det fineste hotellet skulle være den kjekkeste byen, men slik var det ikke. Den viktigste grunnen var at elevene vi traff bodde i Massawa. Vi hadde en kjempe kjekk tid sammen med dem, som ikke kan måles med oppholdet i Asmara. I tillegg var temperaturen i Massawa mye varmere en i Asmara, og når man først er i afrika foretrekker jeg 38 grader fremfor 16. Massawa ligger også ved kysten, så vi fikk bademuligheter som var ganske så forfriskende.

Det føles rart å være hjemme igjen. Avslappende og herlig på en måte, men på en annen måte trist at det hele er over. Det sies at når man først har vært i Afrika en gang, så blir man bitt av basillen og MÅ tilbake. Tja, jeg kan si meg enig. Men så skal jeg også tilbake neste år. Da til Kenya med folkehøyskolen.