Reisebrev: Innflytting

En ting er sikkert. Her nede i Eritrea er det ikke lett aa faa tilgang til internett, og naar man foerst er saa heldig at man finner en plass, slik som naa, saa har den en fantastisk lav hastighet og detter ofte ut. Det begrenser derfor mulighetene mine til aa rapportere herfra, men jeg faar proeve aa fortelle litt naar jeg har mulighet.

Paa soendag 19 februar forlot vi Asmara med buss, og satte kursen mot Massawa. Avstande mellom byene er cirka 110 km, saa med daarlige veier, opp og ned fjell og litt skranglete buss, tok det oss omtrent 5 timer. Men vi hadde det veldig kjekt ombord i bussen og sjaafoeren var hyggelig, saa det var en hyggelig reise.
Da vi endelig kom til Massawa var stemningen spent. Det var nemlig i denne byen vi skulle bo hos de private familiene. Hva som ventet oss visste ingen. All planlegging og utplukking av familier stod rektor av Sehmar skole bak. (Altsaa rektor paa den skolen vi samarbeider med.)

Da vi kom til hotellet satte vi derfor bare fra oss bagasjen og ventet paa mer informasjon. Laererene derimot skulle jo sove her, saa de inkvarterte seg noksaa fort paa hotellet. Saa kom rektor, en datalaerer og Mohammed (leder for "fair", prosjektet som har stoettet skolen med datamaskiner og lignende). Ifoelge dem saa var det enda ikke helt avklart med elevene og slikt, saa vi fikk sove en natt paa Dahlak hotel foerst. Noksaa greit forsaavidt, for vi hadde reist langt, og var kommet til en ny og ukjent by, saa en natt paa hoptellet gjorde godt. Avtalen ble at vi skulle treffe elevene paa skolen rundt klokken 4 neste dag. Saa dagen etter tok vi foerst en tur ut til "Green Island", en liten slags oey, som laa ti minutters baat tur fra hotellet. Her badet vi og slapte av. Herlig. Deretter var det tilbake til hotellet, spise og saa moette vi de vi skulle bo hos.

Foer vi traff dem hadde vi et haap om aa faa sove 2 og 2 i samme familier, men det skulle vise seg at vi fikk hver vaar familie.
Fyren jeg har kommet til heter Orion, etter guden og stjernebildet. Han viste seg aa vaere den mest velstaaende av de vi bor hos. Faren hans er en krigshelt fra krigen mot Ethiopia, og til og med staten aerer ham for insatsen. Bildet av faren har derfor blitt et slags "idol/symbol" som ogsaa er avbildet paa 5 nakfa sedlene.
Orions far doede i krigen, og moren er sykepleier. Hun har jeg aldri moett, for ettersom jeg har forstaatt det saa bor hun ikke hjemme. Saa Orion bor alene i huset sammen med bestemoren sin. Orion er den eneste hun har igjen etter at hennes 3 soenner doede i krigen, og bare en av dem fikk en soenn.

Huset jeg bor i er et slags murhus. Hva kan jeg si. Som sagt er han en av de mer velstaaende, eller... ja... alt er relativt. Han har iallefall eget rom, en kassettspiller, kjoekken, stue og tydeligvis litt lommepenger. Oekonomisk sett har han det noksaa greit ser det ut som. Ikke alle er like heldige med husene. Noen bor i et typisk, "ved og blikk hus" som kanskje ser ganske stygge ut fra utsiden. Innenfra er de derimot ganske romslige og koselige paa sin maate.

Oeyvind bor hos Dawit
Nora bor hos Feven
Sanne bor hos Natsnet

Alle elevene vi har med aa gjoere (de vi bor hos + de som er med i filmen vi filmer) er ganske hyggelige. Vi har det morsomt sammen og kommer ganske godt overens.
Vi skal flytte ut fra familiene i morgen fredag. Turen tilbake til Asmara blir paa tirsdag. (Hjemreise Onsdag natt)

Massawa er i motsetning til Asmara en veldig varm by. I Asmara var det omkring 24/25 grader om dagen og 15/16 om kvelden.
Her i Massawa er det nok over 30 om dagen og godt over 20 om kvelden. Mange av de som bor her som jeg har moett sier at det er kaldt!!!
For oss er dette tropisk og nesten for varmt. For dem er det "vinter". Om sommeren her i Massawa har det blitt maalt opp til 47 grader.

Noe av det som er spesielt med aa vaere her i Eritrea generelt, kanskje spesielt i Massawa, er at alle vil hilse paa oss "utenfra". Enten vi vet hvem de er eller ikke kommer de bort til oss og sier "hello", "where are you from?", "how are you?", "How do you find Massawa?" Saerlig da ungene. Vi traff paa en liten fining her foerste kvelden som syntes det var saa morsomt aa springe etter oss aa rope "hello hello". Til slutt begynte han aa rdanse og riste paa rompa med en svaert glis og latter.

Ser at det begynner aa bli en ganske lang tekst, men det er mye som skjer hver dag, og naar man skal oppsummere 4 dager saa blir det litt.
Formen hos de fleste er god. Nora har hatt litt mageproblemer, men er naa i fin form. Jeg har heldigvis magen i behold, og har iallefall ikke enda hatt noen problemer her nede. Koser meg hver dag, og oppdager til en hver tid hvor forskjellig kultur og stat kan vaere fra oss oppe i nord til here nede i Eritrea!