Kaizers Orchestra - Maestro
Jeg er og blir musikk avhengig, og dette får bloggen merke med visse mellomrom. Jeg kommer med noen plateanmeldelser litt innimellom, og denne gangen er det Kaizers' nye album "Maestro" som står for tur. Noen album må man høre på en viss stund før man venner seg til det. "Maestro" er helt klart et slikt album, iallefall i mine ører, og jeg har derfor valgt å ikke anmelde det før nå, et par måneder etter slippet.
Som jeg har nevnt tidligere var det forrige slippet, "Evig pint", et mer dystert og tungt ladd album i forhold til debutt albummet "Ompa til du dør". De fleste som ikke bryr seg så særlig om Kaizers vil nok si at "Evig pint" bare var samme greiene de hadde hørt før, mens andre igjen er enig i min oppfatning. Denne gangen hadde iallefall Kaizers lovet å vende tilbake til den mer "lystige" stilen som vi husker fra "Ompa til du dør". Dette har de etter min mening klart, selv om det fortsatt henger igjen litt "Evig pint" stil på et par av sporene. Etter min mening tar det litt ekstra tid å sette seg inn i dette albummet i motsetning til de to øvrige. Allikevel er det et utrolig bra prestert tredje album, og de holder fortsatt rundt fansen med et jerngrep. Dersom du er en av dem som synes at alt blir veldig likt, vil du mest sansynlig tenke det samme om dette albummet, og da er det kanskje ikke et album for deg. Likte du derimot både "Ompa til du dør" og "Evig pint" vil jeg absolutt anbefale deg dette albummet. "Maestro" holder en meget god standard, men er allikevel ikke så fantastisk at det får en 6.
Terningkast:
3 Comments:
Helt enig Endre. Har du lagt merke til hvor gjennomført cden er? Hvor mye som går igjen i sangene, utrolig kult!
Kaizers e og blir et band for spesielt interesserte. Eg ska ikkje uttale meg om det siste albumet. Det har eg ikkje hørt någe fra. Men Kaizers greide ikkje det vanskelige andre albumet. Eg har aldri vært någen stor fan, men syns likevel det e hold for å kunne sei at de ikkje greide å forandre seg så mye som mange bedre band. Det trenge kje nødvendigvis bety at en bevege seg bort ifra den originale stilen, men litt mer fornyelse må en kunne vente
Dersom du ikke er spesielt kaizers fan vil jeg tro at den første cd'en faller mest i smak. Det er den cd'en som inneholder mest av det gode gamle kaizers materialet. Med andre ord det albummet med mest oljetønner og bilfelger, pluss at sangene etterhvert begynner å bli gamle "slagere". Jeg vil allikevel råde deg til ihvertfall å høre på de andre cd'ene også. ;)
Legg inn en kommentar
<< Home